Mange lurer på hvordan vi bor, når jeg sier jeg bor på en øy ute i havet. En øy det tar 15min å gå rundt, der det er hav på alle kanter. Der vi uansett må i båt, når vi skal bort fra øya. De som kommer på besøk skjønner det meget godt, hvorfor jeg kaller dette mitt paradis. Dette er min plass, her føler jeg meg trygg, her har vi det godt. Her trives vi, og en båttur gjør godt, når det stormer og ryker som værst, og en må til Bodø, hva gjør jeg (vi) da, jo vi setter oss i båten og lar det stå til.  

Tanker om sommeren.

Min sommer ja hvordan ble den egentlig, en drømmer hele vinteren om en lang og deilig ferie, men ingen ting er som ferie på øya heime. Våren kommer og går med alle de gjøremål en slik årstid fører med seg. en årstid som er så vakker, alt nytt liv gror, En kan nesten høre det gror, en sår og planter og flytter planter igjen, så derfor blir min sommer her på øya i år også. Det er jo her mitt paradis er, når jeg tidlige morgenstunder rusler på bare føtter, med tekoppen i hånda ut på altanen, setter meg ned og lar morgenroen krype inn i meg, og dette lenge før andre har slått øynene opp. Over meg en himmel så vakker, solen begynner å vise seg over åskammen, og lukt av spirende gress og blomster omslutter deg, da er det herlig å være på vår øy. Natteduggen ligger enda som perler på blader og gress, og som et slør over spindelvevet som er vevet over natten, dette er vakkert, noe jeg ikke vil være foruten.

For våkne øyne.

Havet er speilblankt, øyene rundt speiler seg i blikkstille hav, fugler som har våknet til en ny dag, synger, og gjør seg lekre for hverandre. Dette er mitt paradis, et paradis jeg ikke forlater om sommeren. Sommeren er tid for besøk, denne var heller ikke noe unntak, herlig når de kommer, vemodig når de drar. I sommer hadde jeg besøk av min mailvenn Torunn, og for ei dame. tror ikke jeg har ledd så mye på en gang på så kort en tid. Et besøk tar slutt, og vemodigheten senker seg over en, men heldigvis finnes det telefon, PC og masse minner.

Tanker om Høsten.

HJEM