Jeg er glad i dikt av Inger Hagerup,

og her har jeg plukket ut to stykker

Lykke.

Hva lykke er ?

Gå en gressgrodd setervei

 i tynne, tynnesommerklær,

klø sine ferske myggstikk

med doven ettertenksomhet

og være ung og meget rik

på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev

som kjærtegn over munn og kinn

og tenke litt på vær og vind.

Kan hende vente på et brev.

Be prestekravene om råd

og kanskje ja- og kanskje nei-

han elsker-elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

  (Inger  Hagerup)

Jeg er et dikt.

Jeg er et dikt som ingen skrev.

Jeg er det alltid brente brev.

Jeg er den ubetrådte sti

og tonen uten melodi.

Jeg er den stumme leppes bønn.

Jeg er en ufødt kvinnes sønn,

en  streng som ingen hånd har spent,

et bål som aldri er blitt tent.

Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp

av jord og ild,av ånd og kropp!

Men intet svarer når jeg ber.

Jeg er de ting som aldri skjer.

 (Inger   Hagerup)

Et lite dikt av Rolf Jacobsen.

   Berøringer.

De små berøringer må også med.

Humlen som setter seg fast i håret ditt.

Snefnugget ytterst på nesen

og tusenbenet som vil opp på hånden,

forsiktig som kjærtegnet til en sky pike.

 (Rolf Jacobsen)